Oslo – Göteborg – København er en av de to viktigste godskorridorene for import/eksport i Skandinavia. 2400 lastebiler passerer tellepunktet på Svinesund hvert døgn, og de blir stadig flere. Utviklingen fører til kø, ulykker, enorme miljøutfordringer og et storttap for næringslivet som opplever stadige forsinkelser.

Det skandinaviske tilfellet

Transportinfrastruktur og mobilitet har gjennom historien utgjort fundamentet for de skandinaviske landenes økonomiske vekst og utvikling. Sammenliknet med våre europeiske naboer har vi alltid måtte håndtere lengre transportavstander til markeder og samarbeidspartnere. Vi har tidligere kompensert for denne konkurranseulempen ved å investere i høyere effektivitet og kvalitet.

De siste 10 årene har imidlertid situasjonen utviklet seg dramatisk i feil retning. Infrastrukturen som ble bygget for flere generasjoner siden er utdatert og lar seg ikke lenger reparere med klattvise utbedringer. Spesielt jernbanen klarer ikke lenger å leve opp tilkapasitet og effektivitetskravene som innbyggere og næringslivet etterspør. Konsekvensen er at både godsfrakt og persontransport foregår på vei, og stadig flere av oss tilbringer stadig lang tid i bilkø. Dette fører til store økonomiske tap for næringslivet og enkeltindivider. Vi er kommet i en situasjon hvor den kritiske mangelen på skinnegående og miljøvennlig infrastruktur truer forutsetningene for vekst og utvikling, og går på bekostning av innbyggernes sikkerhet, helse og livskvalitet.

Transport er blitt en klimaversting

I følge Organisasjonen for øknomisk samarbeid og utvikling (OECD) står transportsektoren for den største økningen i klimagassutslipp i de skandinaviske landene, og utviklingen er negativ. Selv om volumene øker, så har jernbanens markedsandel aldri vært lavere. Mellom Oslo og Göteborg er jernbanens markedsandel bare17 %, først og fremst på grunn av en utslitt og utdatert infrastruktur som ikke er tilpasset dagens krav til forutsigbarhet, kapasitet og frekvens. Transportørene har da ikke annet valg en å frakte varene på veien. 2400 lastebiler passerer tellepunktet på Svinesund hvert døgn, og andelen er stadig økende

I Norge har regjeringen lenge hatt en ambisjon om å doble godstrafikken på jernbanen, men utviklingen har gått i motsatt retning. Bare i fjor ble 200 000 containere som skulle vært fraktet med jernbanen kjørt på lastebil, fordi transportørene ikke har tillit til jernbanen. Dette har store samfunnskonsekvenser i forhold til trafikkulykker og miljø.

I Osloregionen er utslippene fra vegtrafikken den største klimautfordringen, og siden 1995 har utslippene økt med 24% og utgjør nå 50% avregionens totale utslipp av klimagasser (kilde: SSB).

Hvordan snur vi utviklingen?

Det er behov for omfattende strukturelle endringer dersom forventet behov for transport hos både næringsliv og privatpersoner skal kunne møtes, samtidig som det tas høyde for ressurs og miljøbegrensninger. Det er hverken rasjonelt eller realistisk å bygge ut nok kapasitet på vei. Selv om bilene blir stadig mer miljøvennlige så blir vi ikke kvitt utfordringene i forhold til kapasitet og ulykker. Å vri mer av transportarbeidet over på jernbane er derfor avgjørende både i forhold til miljø og kapasitet, og har lenge vært et mål både på nasjonalt nivå og for EU.

Ved å sikre bedre konkurransevilkår for godstransport på jernbane kan man, i følge Transportøkonomisk Institutt (TØI), doble dagens import og eksport samtidig som klimagassutslippene kuttes med 1/3. I tillegg kommer betydelige samfunnsgevinst i form av reduserte ulykker og bedret bymiljøsom følge av mindre støy og utslipp.

Hva har høyhastighetstog med grønn godsfrakt å gjøre?

Jernbanens manglende konkurransedyktighet skyldes først og fremst kapasitetsutfordringene som oppstår når tog med ulike hastigheter og stoppmønster bruker samme spor. De fleste som har reist med tog i Skandinavia har opplevd hvor lett forsinkelser kan oppstå når lokaltogene og godstogene bruker samme spor som InterCity-togene. Et slikt system er svært sårbart. Dersom for eksempel et lokaltog blir forsinket, vil det føre til forsinkelser også for alle de andre togene som befinner seg på sporet. Ved å bygge nye spor beregnet for høyhastighetstog frigjøres betydelig kapasitet på de eksisterende sporene ved at de raske togene kan gå på egne spor. Da får godstogene og lokaltogene som har likere hastigheter den kapasiteten de trenger.

Dekarbonisering av transportsektoren innen 2050

Vårt mål er å utarbeide et veikart for hvordan de skandinaviske landene kan bli foregangsnasjoner når det gjelder å implementere løsninger for hvordan grensekryssende transport kan bli grønnere og mer konkurransedyktig. Vi tror på helhetlige og tverrsektorielle løsninger som den viktigste forutsetningen for å bidra til fremveksten av nye transportmønstre; der store godsvolumer og større antall reisende transporteres sammen til reisemålet med den mest effektive og grønneste transportformen. En satsning på moderne jernbane er i motsetning til fly- og veiutbygging transportreduserende i den forstand at det favoriserer utviklingen av kompakte bysentre i og rundt stasjonsknutepunktene.

Under fanen "INFOBANK" legger vi kontinuerlig ut rapporter og fakta etter hvert som de foreligger. Vårt ønske med denne nettsiden er å bidra til at debatten om fremtidens transportløsninger foregår empirisk, etterrettelig og faktabasert. Sitter du med relevant kunnskap om teamet så formidler vi den gjerne! Du finner vår kontaktinfo under fanen "OM OSS". Du kan også komme i dialog med oss via vår Facebookside: www.facebook.com/8millioncity